Byutvikling: Haugesunds dristige plan

Haugesund er på mange måter en typisk norsk by. Den har mellom 30 000 og 40 000 innbyggere, har et spredt og litt udefinert sentrum med store kjøpesentre plassert et stykke utenfor. Folk bor for det meste i eneboliger, og er avhengig av bil for å komme seg rundt. Som i mange andre byer, skulle et nytt, stort område utenfor byen reguleres til villabebyggelse.

– Byutviklingen var planlagt for biler – ikke mennesker, forteller Vigleik Winje, samfunnsgeograf ved planavdelingen i Haugesund kommune.

Ny plan
For Haugesund ble dette starten på en prosess som nå har munnet ut i en dristig kommuneplan som kan oppsummeres i følgende punkter:

• Planen legger til rette for en fortetting i sentrum, med flere boliger, kontorer og forretninger
• Planen inneholder reguleringer som hindrer nyetablering av virksomheter på kjøpesenteret på Raglamyr, et stykke utenfor byen
• Planen vil styre etableringen av arbeidsplasser, boliger og handel til sentrum og stoppe utbygging av kjøpesentre
• Planen legger til rette for bedre kollektivtrafikk og bedre forhold for gående og syklister
• Planen innfører strenge regler for bruksendring for eksisterende virksomheter
• Planene om villabebyggelsen utenfor byen er skrinlagt.

Målet er å gjøre Haugesund om til en attraktiv og klimavennlig by, hvor folk kan jobbe og bo og hvor det er enkelt å ta beina eller sykkelen fatt.

Motstridende interesser
Den nye kommuneplanen har bred politisk støtte i Haugesund. Den møter likevel motstand fra aktører som har investert på Raglamyr. Kommunen har arrangert et åpent møte for næringsdrivende, eiendomsbesittere og utbyggere både i og utenfor sentrum. Der fikk alle si sin mening. Ikke alle var like negative, men enkelte kalte det en gigantisk nedbygging og en ”vingeklipping av de som bygger byen”.

– Vi kan ikke la være å gjøre de rette grepene selv om det kommer til å koste på kort sikt, sa Camilla Hovland, arkitekt og fagansvarlig for kommuneplanen. 

– Satsingen på sentrum er nettopp for å skape attraktivitet, og er det alternativet som i størst grad vil svare på de utfordringene vi står i. Dette blir entydig bekreftet av forskningen og det er derfor også tverrpolitisk enighet om prosjektet, fortsatte Hovland.

Klimavennlig og attraktiv
Klimaet er en av de største utfordringene. Ifølge beregninger i en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) kommer 60 prosent av alle klimagassutslipp i Haugesund fra privatbilismen. Store kjøpesentre utenfor sentrum genererer mye av bilbruken. 

Utredningen anbefaler at kommunen legger opp til at en stor del av veksten i handelsvirksomhet styres inn mot sentrum.

– Jo tettere byer, jo mindre energiforbruk pr. person. Jo mer sentral lokalisering av arbeidsplasser og butikker, jo mindre biltrafikk, sier forskningsleder Aud Tennøy ved TØI som ledet utredningen.

Samarbeid med DOGA
Den nye kommuneplanen til Haugesund kommune er både dristig og nytenkende, og de hele og fulle konsekvensene av den har kanskje ikke helt gått opp for alle ennå. Men ordfører Arne-Christian Mohn er overbevist om at kommunen har gjort det eneste rette, og er glad for å ha DOGA med på laget. 16. april inngikk Haugesund kommune og DOGA en samarbeidsavtale om byutvikling for de neste fire årene.

I dette samarbeidet skal DOGA bidra med sin kompetanse på arkitektur og byutvikling, mens Haugesund på sin side skal jobbe strategisk med å nå målene i den vedtatte kommuneplanen.

– Vi velger å gjøre det byplanleggerne sier er det riktige å gjøre for å skape en god by å leve og bo i. Samarbeidet med DOGA er en støtte og oppmuntring i denne prosessen, sa ordføreren da han skrev under på avtalen.