Nå oppfordrer Jan Erik Rossow flere fra arkitekturfeltet til å søke prisen som han håper kan bidra til at næringslivet og politikere i enda større grad ser arkitekturfeltets potensial som verdiskaper.
Rossow er arkitekt og partner i «utbryterkollektivet» Vill Urbanisme. I 2020 leder han juryen for DOGA-merket for design og arkitektur på andre året.
Merket for god design har siden 1960-tallet løftet frem bedrifter som, på fremragende vis, bruker design som strategisk virkemiddel. Som følge av sammenslåingen av Norsk Designråd og Norsk Form i 2014 ble arkitekturfagene innlemmet i prisen som ble relansert som DOGA-merket for design og arkitektur.
– Jeg er veldig positiv til at man har slått sammen design og arkitektur i samme pris. Det er en krevende, men fornuftig og moden kobling som gjør det enklere for folk flest å se hvor stor verdi fagområdene representerer.
Fremtidens muligheter ligger i samarbeid på tvers
Rossow leder Vill Urbanismes Vill Mer satsing – et kontor som er tuftet nettopp på troen på at fremtidens muligheter ligger i samarbeid på tvers av fagområder. Han ser tverrfaglighet og symbiosen mellom bl.a. design og arkitektur som en god forutsetning i ethvert prosjekt.
– Vi jobber jo allerede tverrfaglig med både landskap, interiør og ingeniørfag i de aller fleste prosjektene våre, og ofte også med kunstnere og designere. Men jeg tror ikke det er så tydelig for utenforstående hvordan de enkelte kompetansene fungerer sammen og forsterker hverandre. Og verdien av det å tilnærme seg problemstillinger fra ulike vinkler og fagfelt. En felles utmerkelse som DOGA-merket vil hjelpe på dette og gjøre at fagfeltene fremstår sterkere og tydeligere, og ikke minst drar nytte av hverandre.
– Design og arkitektur har mer til felles enn det som skiller dem når det gjelder hvordan man tenker om sin egen funksjon og ambisjon. Begge deler handler jo til syvende og sist om å hjelpe mennesker til å orientere seg og få gjort det de skal, påpeker han.
– Mange vil også si at vi designer et rom eller et bygg, og ikke bare at vi tegner det, sier han og forklarer at tegning kan være et utrykk som er mer knyttet til teknisk tegning eller en måte å kommunisere på.
– Du kan si at tegning handler om å kommunisere på ulike plan. Det kan f.eks være å konkretisere og løse de praktiske utfordringene ved bygget, som dørplasseringer, avstander, myndighetskrav og tekniske ting som strøm, ventilasjon, vann og slikt. Mens design handler om å fange helheten som f.eks hvordan du utformer bygget, hvordan du skal bruke bygget, romlige sammenhenger, bevegelse, materialer, lys og det som i større grad snakker til sansene og opplevelsen av omgivelsene dine.
En felles utmerkelse som DOGA-merket vil hjelpe på dette og gjøre at fagfeltene fremstår sterkere og tydeligere, og ikke minst drar nytte av hverandre.
Forutsetningene bestemmer
Men hvordan finner man felles grunn for å vurdere arbeider som spenner fra digitale tjenester til bygg? Dette er det mange som lurer på, og med god grunn, mener Rossow.
– Det er klart det er utfordrende å finne en fellesnevner. Nettopp derfor kan man ikke bare se på resultatet eller det ferdige produktet, men på prosessen og forutsetningene i de enkelte oppgavene, sier Rossow.
– Da kommer man nærmere en felles forutsetning det er mulig å mene noe om. Slik kommer man seg også rundt forskjellen på kompleksiteten i prosjektene og at det åpenbart er en større jobb å designe et bygg enn å lage en grafisk profil.
Et annet viktig aspekt er at de fleste design- og arkitekturprosjekter inneholder tverrfaglig samarbeid i større eller mindre grad, for eksempel tjenestedesign, produktdesign, grafisk design og interaksjonsdesign.
Forutsetningene, eller briefen, er altså nøkkelordet når man skal vurdere ulike arbeider på tvers av disipliner.
– Da blir det også enklere å vurdere arbeider med svært ulike forutsetninger (som budsjett, formål, kompleksitet) opp mot hverandre, fordi «bevisbyrden» ligger i prosessen og ideene vel så mye som det endelige produktet. Man er like interessert i hvordan man har løst oppgaven under gitte forutsetninger, som det ferdige produktet, for å si det slik. Og det er bra. For det vi trenger i Norge, er ikke nødvendigvis flere produkter, men nye måter å tenke og gjøre ting på. Vi trenger arkitektenes og designernes tilnærming til problemløsning, der den gode prosessen og tverrfaglighet er bærebjelkene for å skape genuin innovasjon.
Dette med tverrfaglighet er selve stikkordet for det nye DOGA-merket, noe Rossow støtter av hele sitt hjerte.
– Den tverrfaglige juryeringen, og det at juryen har medlemmer uten direkte bransjetilknytning, men kommer fra næringslivet og offentlig sektor, er avgjørende for å få frem nye synsvinkler og innsikt i hva som gjør et arbeid godt og verdifullt. Vi designer arkitektur for menneskene som skal bruke det, og ikke for arkitektene, og vi lager produkter for brukerne og ikke for designerne.
DOGA-merket for design og arkitektur er DOGAs anerkjennelse til norske virksomheter og utøvere som utmerker seg gjennom fremragende bruk av design og/eller arkitektur. DOGA-merket løfter frem de gode forbildeprosjektene som viser hvordan god bruk av design og arkitektur skaper økt sosial, miljømessig og økonomisk verdi.
Søknadsfristen er 1. september 2021.
Er du student eller nyetablert?
Da kan du søke DOGA-merket nykommer.
