MEDVIRKNING I PLANPROSESSER

Plan- og bygningsloven er kommunenes viktigste redskap for å styre samfunnsutviklingen på alle områder kommunen har ansvaret for. Det omfatter også arealplanlegging, byforming og arkitektur. Loven sier at det skal utarbeides en strategi for planarbeidet (§ 10-1) og en kommuneplan som inneholder en samfunnsdel og en arealdel (§ 11-1). Før større bygge og anleggsarbeider kan igangsettes, må det utarbeides en reguleringsplan (§ 12-1).

Planer for arealbruk og utforming av bebyggelse er juridisk bindende for grunneierne, og det er derfor strenge krav til prosess og innhold for å få en gyldig plan. Kommuneplanens arealdel fastlegger arealbruken og de overordnede føringene for utforming av bebyggelse. Reguleringsplanene er mer detaljerte og fastlegger utforming av bebyggelse og uteområder. Loven stiller krav til medvirkning for begge plantypene.

Det er kommunen som er ansvarlig for at lovens krav om medvirkning følges opp i planprosessene. Kommunen må sikre seg tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å drive medvirkning, eventuelt få bistand fra andre etater eller rådgivere på hvordan medvirkning kan beskrives og gjennomføres. Det anbefales at kommunen etablerer en strategi eller policy for hvordan medvirkning skal foregå i planprosesser etter plan- og bygningsloven.

Strategien bør omtale både når i planprosessen, og på hvilket nivå, medvirkning skal eller bør skje. Strategien bør også omfatte hvordan innbyggerinitiativ, både i form av egne initiativer og som reaksjon på pågående planprosesser, skal håndteres. Opplegget for medvirkning i de enkelte planprosessene og hvordan innbyggerinitiativer skal håndteres, bør vurderes ut fra kompleksitet, hvor mange som berøres, konfliktnivå og konsekvenser for berørte og fremtidige generasjoner.